inSecuritas?

For få minutter siden ringte det på døra.
Det var en mann som hevdet å være fra Securitas, men jeg så ikke ID-kortet hans skikkelig. Dessuten virka han litt usikker. Ikke hadde han på seg Securitas-uniform heller.
Han “gikk rundt for å informere om brann- og innbruddssikkerhet” og siden vi (av en eller annen grunn) ikke har hengt opp klistremerket i vinduet, lurte han på hvorfor vi ikke hadde sikra oss mot det.
Jeg synes det hele virket merkelig. Hvorfor skulle Securitas sende en mann rundt for å spørre om slikt, når de kan selge over telefon? Da hadde de spart masse tid, og sluppet å prate med de av oss som allerede har alarm.
Jeg mener, tenk om han er ute etter å finne huseiere som ikke har alarm, så han kan bryte seg inn når ingen er hjemme? For akkurat nå er det dét som virker mest sannsynlig. Og nettopp derfor sendte jeg et e-brev til Securitas:

Hei.
Det dukket nettopp en mann opp på døra hos meg, som hevdet å jobbe i Securitas. Han sa han gikk rundt for å informere om brann- og innbruddssikkerhet, og spurte hvorfor vi ikke hadde alarm. (Basert på at vi ikke har klistremerket i vinduet.)
Han virket meget usikker, og jeg så ikke ID-kortet hans skikkelig, så jeg ble litt mistenksom.
I tilfelle det er en innbruddstyv som misbruker deres varemerke til å spane potensielle innbruddsofre, tenkte jeg å gi dere en liten “heads up”.
Håper på å få enten avkreftende eller bekreftende svar fra dere i Securitas.
Godt nytt år.
Med vennlig hilsen,
Marius Krinnan, småbekymret Drøbaksmann.

Kanskje det er jeg som er usikker.. Derfor har jeg et par spørsmål (ok, tre) til mine trofaste lesere.. Alle fire av dere.

Er det rart at jeg tenker sånn?
Har Securitas for vane å sende folk ut for å spørre om alarmer?
Har Securitas’ ansatte lov til å gå uten uniform når de er på jobb?

Legg igjen en kommentar.


Jeg legger igjen denne videoen:

Oppdatering 25. januar 2010: Jeg har fremdeles ikke fått svar fra Securitas på eposten jeg sendte dem.

Blod er tjukkere enn vann.. I hvert fall når det spruter ut av et kulehull.

I går kveld.. Eller i natt..  Samme det, jeg fant i alle fall noe jeg ville dele med dere. Det vil si den norsklesende verdensbefolkning. Ikke at alle dere leser bloggen min, da. Det ville vært latterlig å tro.

…

Jeg tror jeg bare skal begynne med en gang, jeg:

Jeg satt og skumma gjennom nettsidene til Fotomessen 2010 for å finne ut åpningstider og priser, (hvorfor står ikke prisene på nettsidene forresten?) da jeg kom over en liten programpost om bruk av Canon EOS i film og TV.

Mannen som skal prate om dette heter Håvar Karlsen, og det var via hjemmesiden hans at jeg fant en fin liten kortfilm.

Kortfimen heter “Blod og Vann” og er en actionhistorie om familie, skyting, kriminalitet, skyting, parkour, råkjøring og mere skyting.

Det er mer enn et par kjente fjes med på laget, og det er den ovennevnte Håvar Karlsen som har stått for fotoarbeidet i filmen.

Desverre er den ikke skutt med en EOS, (som var det jeg prøvde å lese om…) men en EX1. Hva enn det er.

Han har dog gjort et par fine greier med EOS, blant annet en serie sprø promovideoer for Øyafestivalen. Sjekk det ut. Creepy greier.

Hva sier du? Har denne bloggposten lite med Fotomessa å gjøre? Ja, jeg blir ganske lett avspo- ÅH! Er det en SJØRØVER?! Så kul!

Uansett. Poenget med denne posten var ikke at jeg blir lett avspora, men å begynne en sånn jevnlig greie, der jeg viser fram noe jeg vil dele med dere, så da embed’er* jeg videoen her.

Blod og Vann – Actionpilot from Håvar Karlsen on Vimeo.  <— (Det der dukka opp av seg selv, sleipe Vimeo.)

PS: Husk at HD står for Heftig, Dude. Så kryss av “HD” og “fullskjerm” og sett på deg de gode hodetelefonene, forutsatt at du har sånt, og sett deg tilbake i hva enn du sitter i/på og nyt pangpangfilmen.

*Finnes det noe bra norsk ord for “embed“?

Legg igjen en kommentar.

PPPPPS: Velkommen til 2010, forresten. Føles veldig annerledes, dette nye tiåret.

Nei. Egentlig ikke.

Låter som låter som andre låter

Følgende innlegg er en samling av musikk jeg fant på Spotify, og min påfølgende tankerekke.
Ettersom ikke alle har Spotify, (for en skandale!) har jeg inkludert musikkvideoer, courtesy of YouTube.
Det begynte med at jeg fant Basshunter’s nye singel (se video nedenfor.)

En helt OK låt for sjangeren, men ”Hei! Den har jeg da hørt før”, og etter et kjapt søk kunne jeg konstatere at jeg har hørt den før.

Du kjenner kanskje til A-Teens? Svensk gruppe med søte tenåringer som gjorde ABBA-låter til tyggispop. Anyway, du finner den i hvert fall her, eller du kan se videoen nedenfor.

Jeg pleier ofte å like remikser bedre enn standardversjonen når det gjelder dansbar elektronisk musikk, så jeg søkte litt i Spotify, og fant denne. Men da skjedde det noe rart. Den minte meg SYKT om en annen gammel kjenning. (Se videoen lenger ned.

Basshunter:

Originalen:

Ikke riktig video selvfølgelig, men det duger vel.

 Remiksen:

 Den gamle kjenningen:

Har du noen liknende opplevelser, eller vet du om noen låter som låter som andre låter? (Haha, skjønte ‘ru’n?)

Send dem til meg i kommentarfeltet, eller send et e-brev til marius @ nannirk.net

Jada, jada, jeg er rar. Men det er lov å være rar klokka halv fire om morgenen.

Og så jeg som aldri har satt mine ben i en rekkert…

I tilfelle du ikke skjønner hva jeg alluderer til med tittelen på dette innlegget, kan jeg røpe at teksten er henta fra Øystein Sundes “Kjekt å ha”. Jeg hørte den nemlig på Beat for Beat igår, og synes den setningen er artig.

Apropos “Kjekt å ha”: jeg fant for et par timer siden en Nintendomaskin i elektrosøpla ved ICA i Drøbak. Riktignok regnvåt, men jeg tok den like greit med hjem, i håp om at det er mulig å redde den. Jeg skjønner ikke at folk kaster sine gamle spillmaskiner. Ofte blir de (i større eller mindre grad) samlerobjekter, og selv om de ikke fungerer er det folk der ute som er villige til å betale for dem. Kjæresten min, for eksempel, foreslo at vi kunne fikle litt med den, og bruke den til oppbevaringsboks om den ikke fungerer.

Foto: Yvonne Mikkelborg.

Jeg skal gi den tid til å tørke, og håper det er liv i den når den er tørr. Problemet mitt er at jeg har ikke hverken AC-adapter, RF-switch (hva er den til?) eller kontrollere .

Derfor spør jeg dere, min hyggelige lille leserskare, om dere har ledningene og kontrollerne jeg trenger, enten til utlån eller til salgs.

Sleng igjen en kommentar, eller send meg et e-brev på marius[krøllalfa]nannirk.net

Nyttårsforsetter? – En diatribe om skrivefeil, ignorans og andre irritasjonsmomenter

Kanskje litt tidlig med nyttårsforsetter, men begynner å bli litt irritert på meg selv.

Mitt første nyttårsforsett er altså at jeg må lære meg å ignorere skrivefeil i bloggosfæren (selv gjentatte skrive-  komma- og grammatikkfeil)

Jeg vet at det finnes folk der ute som sliter med å skrive rett på grunn av dysleksi og liknende. Men når jeg ser feil, samme feil, gang på gang på gang, føler jeg at jeg må si noe. Står det derimot noe sted på nettsida at forfatteren har lese- og skrivevansker, klarer jeg å holde kjeft.

Jeg må bare beklage alle de irriterte kommentarene jeg har lagt igjen de siste åra. Jeg mener ikke å såre dere. Jeg er bare en drittsekk. Jeg er like teit når det gjelder språklige feil, skriftlige feil, og faktafeil i reklamer. Jeg kan sitte å kjefte på TV’en fordi hallomannen uttaler ting feil, eller i filmer, når f.eks. “forty-two bucks” oversettes til “femtito dollar”, eller som i stad, i Two and a Half Men, da “a nickel” ble oversatt til “fem dollar”. En nickel er fem cent.

Jeg har sett mange gjentatte skrivefeil i bloggosfæren og i MSN/Live Messenger, som f.eks: “hvar” i stedet for “var” (å være). “Venninde” når det heter “venninne”. (Det er mulig dette er lov, men det er for dansk til å passe med det jeg har lært om bokmål.) “Å” og “OG” byttes om hele tiden, og mange vet tydeligvis ikke forskjellen på “får” og “for”. Mellomrom før komma, spørsmålstegn og utropstegn, f.eks: “Hei du !”

Jeg beklager, men jeg er møkk lei. Skal du publisere noe på nett, bør du sjekke skrivefeil. Alle kan slurve litt, men gjentatte, grove skrivefeil kan, i mine øyne, bare unnskyldes med dysleksi, demens, slag, hodeskade eller andre hukommelses- og språkrammende sykdommer.

Er det noe som irriterer meg mer enn dette, er det vel kjedebrev som “send denne videre til x personer ellers/så vil x skje.” Enda verre er det med denne eller tilsvarende: “Vi vil ikke at MSN/Facebook/Nettby skal koste penger. Send denne videre til alle vennene dine så slipper vi å betale i framtida.”

Hvor dumme er folk?

Jeg aner ikke hvor mange phishing-forsøk jeg har vært utsatt for de årene jeg har hatt epost-adresse (spesielt Hotmail/MSN) og har fått mange av følgende, eller liknende e-brev:

“URGENT:
Dear sir/madam

I am John Smith from Nigeria/Japan/Indonesia/India/Papua New Guinea etc.  and I work in a bank etc.

X person died, leaving millions on a bank account. It will be taken by the government if I do not get it out.

If you send me X dollars, and give me your name, address, account number etc. I will wire transfer the rest”

Ja. Det tror jeg óg.

Hvordan kan noen gå på sånt, hvis de har litt (nett)vett i skolten?

Og hvorfor tror folk dønn alvorlig på at de f.eks. har vunnet i et spansk/fransk/europeisk lotteri de ikke har registrert seg for?

Idioti. Den ENESTE grunnen til at du får sånne e-brev er at du har registrert e-postadressa di på en eller annen side. Enten et forum, en nettavis, TV2 sine sider, Biip, Nettby, o.l.

Igjen, jeg beklager at jeg er en drittsekk. Jeg trenger å ventilere irritasjonen min, men det blir plagsomt etterhvert, både for andre og meg.

Er det noen der ute som har tips til å takle irritasjonsmomenter?

PS: Jeg håper jeg har forstått ordet diatribe rett.

(Oppdatert 27/11-09 for å rette opp småfeil og noe språklig inkonsekvens.)

Kollaborativ Fotoblogg!

Jeg planlegger å starte en fotoblogg sammen med kjæresten og ei venninne.

Bildene skal gis ut med Creative Commons-lisensen Attribution-ShareAlike  eller Attribution-NonCommercial-ShareAlike, så de kan brukes (relativt) fritt.

Vi trenger et navn. Derfor tenkte jeg å spørre dere der ute i veven om dere vet om noen pene ord som kan brukes i denne sammenhengen. Pene ord fra hvilket som helst språk, så lenge det er mulig å skrive dem med det latinske alfabetet.

Forresten har jeg nettopp spilt demoen av Left 4 Dead 2.

Bam! Rett inn på ønskelista.

Liker du å være nervevrak med konstant adrenalinkick, kan du kjøpe Left 4 Dead 2. Zombiesplatter med humor, og sykt, sykt lydspor. Regner med at resten av spillet er like awesome som demoen.

Retweet to share tweets (BETA)

Denne infoboblen stirret meg i ansiktet da jeg logget på Twitter idag.

Jeg er så heldig(?) at jeg er blant de X prosentene som får den nye “Retweet”-funksjonen.

Twitter utvider nemlig den brukerskapte funksjonen “retweet”. Når du retweeter, eller gjenkvitrer noen, kan du klikke på en liten lenke under tweeten, i stedet for å kopiere og lime inn, og skrive “RT @brukernavn” i begynnelsen av meldingen.

Under meldingen vil du få se navnet på en av de som har gjenkvitret, og et tall på hvor mange som har kvitret meldingen på nytt.

Det som irriterer meg med funksjonen er at “du vil bare se retweets fra brukere du følger” som infoboblen sier.

Så hvis du  ikke kjenner vennene til NASA, får du ikke vite at de har gjenkvitret NASA sine meldinger. Ganske kjipt.

For øvrig en fin og praktisk oppdatering, men det hadde vært mye mer interessant å inkludere alle brukere i statistikken. Kanskje tjenerne ikke takler så mye rundt-og-tilbake-trafikk foreløpig?

Har du fått den nye Retweet-funksjonen?

[Oppdatering, 12/11-09, ca 14.50:] Nå har jeg ikke Retweet-funksjonen lenger. Og jeg er ikke den eneste. Twitter tok den tilbake uten å si ifra.

[Oppdatering, 20/11-2009:] Nå har jeg fått tilbake Retweet-knappen. Merkelige greier. La merke til det i går tror jeg.

Den kommer nok ikke til å erstatte RT eller (via). De kunne kanskje legge til muligheten til å kommentere, eller evt. bytte navn på funksjonen. “Like this” for eksempel.

Se hva jeg vant!

Glemte å nevne/blogge at jeg fikk denne i posten her om dagen:

Jeg var med i sms-konkurranse på Spillmatic.
Spillmatic er et morsomt radioprogram med Aslak fra Gatas Parlament, og et par andre tøffinger, og de sender fra RadioNova. Der er det forresten en del andre interessante programmer. Sjekk det ut, mann. De lager mp3-repriser av programmene så du kan høre dem når som helst. Nifty!
De spiller en del hip-hop, men hovedfokuset er spill, spill, spill! Og de er morsomme å høre på.
(Liker du ikke hip-hop, kan du bare slappe av, det er ikke så mye at du dør.)
Takk for premie, folka.

Spillet er forresten veldig artig.  Litt irriterende at man ikke kan skrive kloroform i den norske utgaven. Det funker på engelsk.
Se her for en minianmeldelse.

Liker du ingefærøl?

Bruk ikke begreper du ikke begriper.

“Bruk ikke begreper du ikke begriper” er mitt nye ordtak. Dette med ord og deres betydning er noe som fascinerer meg, og jeg ler meg noen ganger skakk av enkelte menneskers tolkninger av ord og vendinger.
Emo. Et ord mange bruker for å beskrive en gruppe (ofte yngre) mennesker som går svartkledd og hører på gitarmusikk med skriking og følelser. Dette er feil. Emo er en forkortelse for en type musikk som kom frem i post-punkens tid: nemlig Emotive Hardcore. Ikke emotional. En emo kid derimot, er en definisjon på en person som liker denne musikken, og kler seg deretter. Det samme gjelder forøvrig Goth, som er en egen stil, både musikalsk og i mote- og klessammenheng.

End of rant.

Foto: Lausanne

Ugler i mosen
Vet du hvor dette uttrykket stammer fra?
Uttrykket stammer fra Danmark, og opprinnelig var det  ”ulver i mosen” om det var noe som ikke stemte. Danskene sier mose når vi nordmenn ville sagt myr. Det er jo forsåvidt like unaturlig for en ulv å ligge på lur  i myra, som en ugle å rote rundt i mosen, og dette ble etterhvert misforstått, eller bare dårlig oversatt, trodde jeg. For ifølge Wikipedia er det nemlig ikke like tilfeldig:

…Dette ble endret da ulvene ble utryddet i Danmark. Når det er ugler i mosen, er det derfor egentlig ulver som lurer i myra. Uttrykket betyr dermed at det er fare på ferde, eller at det er noe mistenkelig med et eller annet. Verbet uglese stammer sannsynligvis på samme vis fra ulvese.

Andre morofakta om språk og ord
“Jeg har ikke anledning”
Sier du dette til en svenske som har bedt deg på middag, kan han eller hun bli fornærmet. Det betyr nemlig at du ikke ser noen grunn til å komme.
“Må jeg gå?”
Spør en danske deg om det, er det mest sannsynlig fordi han eller hun ikke vil være der lenger. “Må” brukes på samme måte som vi sier “kan”, eller “får jeg?”
“Rar”
Et ord som på norsk betyr underlig, spesiell eller merkelig.
Kaller en svenske deg rar, mener han eller hun at du er søt.

Forresten,
Liker du ingefærøl?

Velkommen til Nannirk.net!

Nå har jeg altså flyttet til mitt eget domene, og kommer til å bruke litt tid de kommende dagene på å fikle med temaer og innstikk (plugins). Beklager om siden ser rotete ut i mellomtiden

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med designet på siden, og tar gjerne imot tips om gratis Wordpress-temaer.
Eller betalingsløsninger. De funker også. Tips gjerne om innstikk du synes jeg bør prøve ut.

Jeg  prøvde å registrere et domene til Wtonne også, men jeg må visst verifisere kontoen min før jeg får gjøre noe mer. (Bluehost, altså..)

Forresten fikk jeg nettopp min første spam-kommentar. Yay me!

[Update:]  Kommer til å gradvis slutte å bruke NachtWulff-navnet, og går over til mitt eget navn. Så vet du det.

God Jul.. Ja, for allerede nå får du kjøpt pepperkaker, julemarsipan, adventskalendere, og sist, men ikke minst: Julebrus!

Så, god jul!

~NachtWulff aka Marius aka Nannirk.