Sonefri film?

Jeg har i det siste funnet ut at jeg ikke nødvendigvis gidder å vente på norsk eller nordisk utgivelse av musikk, spill og film. Spesielt film. Det er jo britiske utgaver å få kjøpt, til og med med norsk tekst!
Men i de få tilfeller der selv britene henger etter, kan man jo alltids kjøpe fra USA. Noen ganger er det til og med billigere.

Ta Stargate Universe som eksempel:

SGU: Season 1 (dvd, sone 1 fra amazon.com, kom 9. februar) RRP: $49.98. Pris nå: $27.99 + frakt
SGU: Season 1 (blu-ray, sone 1 fra amazon.com, kom 9. februar) RRP: $69.99. Pris nå: $38.99 + frakt
SGU: Season 1 (dvd, sone 2 fra amazon.co.uk, kommer 5. juli, ingen blu-ray) RRP: £59.99, Pris nå: £42.99 + frakt
SGU: Season 1 (blu-ray, sone 1 (import) fra amazon.co.uk, brukt/ny fra private selgere) Ny: fra £76.02, brukt: fra £36.99 + frakt
SGU: Season 1 (dvd, sone 1 fra play.com, brukt/ny fra private selgere) Pris: fra £24.37, GRATIS frakt
SGU: Season 1 (blu-ray, sone 1 (import) fra play.com, brukt/ny fra private selgere) Pris: fra £52.04, GRATIS frakt

Siden jeg vil ha den på blåstråleplate må jeg ut med (amazon.com) kr 230,50 + 23,58 i billigste shippingkategori, pluss eventuell tollavgift.
(Men så har jo kjæresten kjøpt “E.R: the complete series” da, og den var det ikke tollavgift på.)

Eller (Play.com) kr 461,75. Gratis shipping, men jeg må kjøpe den av en privatperson som bruker butikken som mellomledd. Skeptisk til pris og løsning.
Da er det kanskje bedre å kjøpe fra USA, da. Den ser jo ikke ut til å være i nærheten av en europeisk utgivelse. Blåstråleplata, altså.

Jeg fant, jeg fant

Et par andre serier som ser artige ut:

Starhyke complete series 1 (dvd sone 2) Amazon.co.uk, RRP: £29.99. Pris nå: £15.98+ frakt
Starhyke complete series 1 (dvd sone 2) Play.com, RRP: £29.99. Pris nå: £15.99, GRATIS FRAKT

Hyperdrive series 1&2 box set (dvd sone 2) Amazon.co.uk, RRP: £29.99 Pris nå: £7.98 + frakt
Hyperdrive series 1&2 box set (dvd sone 2) Play.com, RRP: 29.99 Pris nå: 7.99, GRATIS FRAKT

Jeg betaler gjerne en penny mer for gratis frakt, så kanskje Play.com er det beste alternativet i dette tilfellet, som så mange andre tilfeller..

Ulempen med å kjøpe importerte dvd’er og blåstråleplater er at de ikke nødvendigvis funker i den spilleren du har.
Jeg er egentlig ganske fornøyd med VLC player, som pleier å kunne spille av det meste av formater som lurker på nettet, noe Windows Media Player absolutt ikke kan.
WMP kan bytte sone, men gjør du det mer enn en gang, blir det permanent.
VLC player er faktisk så snill at den spiller av min USA-importerte Dr. Horrible’s Sing-along Blog, helt uten problemer. (Så vidt jeg vet finnes den ikke i Sone 2 heller)
Men når jeg putter inn Chucky: the Killer DVD Collection skjer det ikke stort. Mulig det er noe galt med plata. Mulig det ligger en annen type regionsperre i den. Men VLC player skal egentlig være sonefri.
(Kan forøvrig legge til at jeg ikke har prøvd i MPC, selvom den også ligger inne.)

Mitt spørsmål i dag rettes derfor mot de mer kunnskapsrike i kodek-verdenen:

Hvorfor gjør VLC player forskjell på Dr. Horrible og Chucky? Det er urettferdig.

Et utkast til noe mer…

Brand våknet til lyden av hover. De kom nærmere. Han åpnet øynene. Mannskapet! Kapteinen kunne ikke se tegn til mannskapet sitt, men han kunne kjenne lukten av det brennende vraket.
De hadde omringet ham nå. Det var ti av dem. Han synes de så ganske så menneskelige ut, men det var noe ukjent ved dem likevel. Og hestene deres. Eller var det hester? Nei. De virket mer fremmed enn en hest. Kroppene, hodene, beina. De var hester, men likevel ikke.
Rytterne var ikledd rustninger i sterke farger; grønt, blått og fiolett. Både menn og kvinner, så det ut til. De steg ned av hesteskapningene. Brand forsøkte å reise seg, men smerten i beinet ble for mye for ham. De fremmede tok av hjelmene sine, og ansiktene deres kom til syne. Håret, ansiktene, kroppene. Alt ved rytterne virket menneskelig. Men øynene. Øynene hadde farger Brand aldri hadde sett på et menneske. Ørene var for det meste skjult bak langt, bølgete hår, men han syntes å skimte en avlang form, som alvene i eventyrene han ble fortalt som barn.
De knelte foran ham. En av dem, antakelig lederen, begynte å snakke. Brand visste han ikke ville forstå den lokale tunge.
Tross alt, han hadde jo forlist på en fremmed planet. En planet som ikke sto på noe stjernekart han kjente til.

***

Brand, sønn av Ib, er en av karakterene i en foreløpig navnløs historie jeg har begynt så smått på. Et utkast til en del av noe jeg ønsker å videreutvikle.

Den er foreløpig, og kommer antakeligvis til å ende opp, på engelsk, ettersom jeg føler at noen ting er lettere å uttrykke på engelsk.

Jeg valgte å oversette denne delen til norsk, for å se om jeg klarte å uttrykke det på morsmålet mitt.

Jeg er ikke hundre prosent fornøyd, men nå har jeg delt det med deg.

Avatar was so bad, it damaged my eyes…

Følgende blogginnlegg ble skrevet under to separate perioder med kjedsomhet: Påbegynt rett etter at jeg hadde sett Avatar, og avsluttet en sen fredagskveld, et par måneder senere.
Den må for all del likevel tas seriøst.

Seriøst. Den var så dårlig at jeg fikk vondt i øynene.
Legen sier det vil gå over med tid, men at jeg ikke bør se så dårlige filmer igjen. Neste gang skal jeg bruke beskyttende briller.

(”The goggles, they do nothing!”)

Tenk om jeg hadde sett den i 3-D!
Se bilder av hva James Cameron’s 2 timer og 40 minutter lange data-animerte kalkun gjorde med øynene mine her:

Neida, jeg likte Avatar ganske godt, jeg. Klart det var mye som kunne vært bedre, og mye som er gjort før, men den var helhetlig en god opplevelse. Kanskje jeg en gang i framtida gidder å skrive en slags anmeldelse.

Forresten, det med øynene gikk over etter et par, tre uker. Etter litt Googling, fant jeg ut at det kalles “vektløfters purpura“, og kommer av overanstrengelse som øker blodtrykket (drastisk) i øynene og huden spesielt. Jeg hadde hatt en voldsom runde med omgangssjuke, og ble støl  i alt som var av magemuskler i flere dager, etter å ha kasta opp x antall ganger, i tre døgn (2.-4. januar). Feber hadde jeg òg. Dritkjipt. Tydeligvis er brekningene mine kraftige, når muskelanstrengningen tilsvarer en vektløfter som løfter tungt og brått.

Liker DU ingefærøl?

inSecuritas?

For få minutter siden ringte det på døra.
Det var en mann som hevdet å være fra Securitas, men jeg så ikke ID-kortet hans skikkelig. Dessuten virka han litt usikker. Ikke hadde han på seg Securitas-uniform heller.
Han “gikk rundt for å informere om brann- og innbruddssikkerhet” og siden vi (av en eller annen grunn) ikke har hengt opp klistremerket i vinduet, lurte han på hvorfor vi ikke hadde sikra oss mot det.
Jeg synes det hele virket merkelig. Hvorfor skulle Securitas sende en mann rundt for å spørre om slikt, når de kan selge over telefon? Da hadde de spart masse tid, og sluppet å prate med de av oss som allerede har alarm.
Jeg mener, tenk om han er ute etter å finne huseiere som ikke har alarm, så han kan bryte seg inn når ingen er hjemme? For akkurat nå er det dét som virker mest sannsynlig. Og nettopp derfor sendte jeg et e-brev til Securitas:

Hei.
Det dukket nettopp en mann opp på døra hos meg, som hevdet å jobbe i Securitas. Han sa han gikk rundt for å informere om brann- og innbruddssikkerhet, og spurte hvorfor vi ikke hadde alarm. (Basert på at vi ikke har klistremerket i vinduet.)
Han virket meget usikker, og jeg så ikke ID-kortet hans skikkelig, så jeg ble litt mistenksom.
I tilfelle det er en innbruddstyv som misbruker deres varemerke til å spane potensielle innbruddsofre, tenkte jeg å gi dere en liten “heads up”.
Håper på å få enten avkreftende eller bekreftende svar fra dere i Securitas.
Godt nytt år.
Med vennlig hilsen,
Marius Krinnan, småbekymret Drøbaksmann.

Kanskje det er jeg som er usikker.. Derfor har jeg et par spørsmål (ok, tre) til mine trofaste lesere.. Alle fire av dere.

Er det rart at jeg tenker sånn?
Har Securitas for vane å sende folk ut for å spørre om alarmer?
Har Securitas’ ansatte lov til å gå uten uniform når de er på jobb?

Legg igjen en kommentar.


Jeg legger igjen denne videoen:

Oppdatering 9. mars 2010: Jeg har fremdeles ikke fått svar fra Securitas på eposten jeg sendte dem.

Blod er tjukkere enn vann.. I hvert fall når det spruter ut av et kulehull.

I går kveld.. Eller i natt..  Samme det, jeg fant i alle fall noe jeg ville dele med dere. Det vil si den norsklesende verdensbefolkning. Ikke at alle dere leser bloggen min, da. Det ville vært latterlig å tro.

…

Jeg tror jeg bare skal begynne med en gang, jeg:

Jeg satt og skumma gjennom nettsidene til Fotomessen 2010 for å finne ut åpningstider og priser, (hvorfor står ikke prisene på nettsidene forresten?) da jeg kom over en liten programpost om bruk av Canon EOS i film og TV.

Mannen som skal prate om dette heter Håvar Karlsen, og det var via hjemmesiden hans at jeg fant en fin liten kortfilm.

Kortfimen heter “Blod og Vann” og er en actionhistorie om familie, skyting, kriminalitet, skyting, parkour, råkjøring og mere skyting.

Det er mer enn et par kjente fjes med på laget, og det er den ovennevnte Håvar Karlsen som har stått for fotoarbeidet i filmen.

Desverre er den ikke skutt med en EOS, (som var det jeg prøvde å lese om…) men en EX1. Hva enn det er.

Han har dog gjort et par fine greier med EOS, blant annet en serie sprø promovideoer for Øyafestivalen. Sjekk det ut. Creepy greier.

Hva sier du? Har denne bloggposten lite med Fotomessa å gjøre? Ja, jeg blir ganske lett avspo- ÅH! Er det en SJØRØVER?! Så kul!

Uansett. Poenget med denne posten var ikke at jeg blir lett avspora, men å begynne en sånn jevnlig greie, der jeg viser fram noe jeg vil dele med dere, så da embed’er* jeg videoen her.

Blod og Vann – Actionpilot from Håvar Karlsen on Vimeo.  <— (Det der dukka opp av seg selv, sleipe Vimeo.)

PS: Husk at HD står for Heftig, Dude. Så kryss av “HD” og “fullskjerm” og sett på deg de gode hodetelefonene, forutsatt at du har sånt, og sett deg tilbake i hva enn du sitter i/på og nyt pangpangfilmen.

*Finnes det noe bra norsk ord for “embed“?

Legg igjen en kommentar.

PPPPPS: Velkommen til 2010, forresten. Føles veldig annerledes, dette nye tiåret.

Nei. Egentlig ikke.

Låter som låter som andre låter

Følgende innlegg er en samling av musikk jeg fant på Spotify, og min påfølgende tankerekke.
Ettersom ikke alle har Spotify, (for en skandale!) har jeg inkludert musikkvideoer, courtesy of YouTube.
Det begynte med at jeg fant Basshunter’s nye singel (se video nedenfor.)

En helt OK låt for sjangeren, men ”Hei! Den har jeg da hørt før”, og etter et kjapt søk kunne jeg konstatere at jeg har hørt den før.

Du kjenner kanskje til A-Teens? Svensk gruppe med søte tenåringer som gjorde ABBA-låter til tyggispop. Anyway, du finner den i hvert fall her, eller du kan se videoen nedenfor.

Jeg pleier ofte å like remikser bedre enn standardversjonen når det gjelder dansbar elektronisk musikk, så jeg søkte litt i Spotify, og fant denne. Men da skjedde det noe rart. Den minte meg SYKT om en annen gammel kjenning. (Se videoen lenger ned.

Basshunter:

Originalen:

Ikke riktig video selvfølgelig, men det duger vel.

 Remiksen:

 Den gamle kjenningen:

Har du noen liknende opplevelser, eller vet du om noen låter som låter som andre låter? (Haha, skjønte ‘ru’n?)

Send dem til meg i kommentarfeltet, eller send et e-brev til marius @ nannirk.net

Jada, jada, jeg er rar. Men det er lov å være rar klokka halv fire om morgenen.

Og så jeg som aldri har satt mine ben i en rekkert…

I tilfelle du ikke skjønner hva jeg alluderer til med tittelen på dette innlegget, kan jeg røpe at teksten er henta fra Øystein Sundes “Kjekt å ha”. Jeg hørte den nemlig på Beat for Beat igår, og synes den setningen er artig.

Apropos “Kjekt å ha”: jeg fant for et par timer siden en Nintendomaskin i elektrosøpla ved ICA i Drøbak. Riktignok regnvåt, men jeg tok den like greit med hjem, i håp om at det er mulig å redde den. Jeg skjønner ikke at folk kaster sine gamle spillmaskiner. Ofte blir de (i større eller mindre grad) samlerobjekter, og selv om de ikke fungerer er det folk der ute som er villige til å betale for dem. Kjæresten min, for eksempel, foreslo at vi kunne fikle litt med den, og bruke den til oppbevaringsboks om den ikke fungerer.

Foto: Yvonne Mikkelborg.

Jeg skal gi den tid til å tørke, og håper det er liv i den når den er tørr. Problemet mitt er at jeg har ikke hverken AC-adapter, RF-switch (hva er den til?) eller kontrollere .

Derfor spør jeg dere, min hyggelige lille leserskare, om dere har ledningene og kontrollerne jeg trenger, enten til utlån eller til salgs.

Sleng igjen en kommentar, eller send meg et e-brev på marius[krøllalfa]nannirk.net

Nyttårsforsetter? – En diatribe om skrivefeil, ignorans og andre irritasjonsmomenter

Kanskje litt tidlig med nyttårsforsetter, men begynner å bli litt irritert på meg selv.

Mitt første nyttårsforsett er altså at jeg må lære meg å ignorere skrivefeil i bloggosfæren (selv gjentatte skrive-  komma- og grammatikkfeil)

Jeg vet at det finnes folk der ute som sliter med å skrive rett på grunn av dysleksi og liknende. Men når jeg ser feil, samme feil, gang på gang på gang, føler jeg at jeg må si noe. Står det derimot noe sted på nettsida at forfatteren har lese- og skrivevansker, klarer jeg å holde kjeft.

Jeg må bare beklage alle de irriterte kommentarene jeg har lagt igjen de siste åra. Jeg mener ikke å såre dere. Jeg er bare en drittsekk. Jeg er like teit når det gjelder språklige feil, skriftlige feil, og faktafeil i reklamer. Jeg kan sitte å kjefte på TV’en fordi hallomannen uttaler ting feil, eller i filmer, når f.eks. “forty-two bucks” oversettes til “femtito dollar”, eller som i stad, i Two and a Half Men, da “a nickel” ble oversatt til “fem dollar”. En nickel er fem cent.

Jeg har sett mange gjentatte skrivefeil i bloggosfæren og i MSN/Live Messenger, som f.eks: “hvar” i stedet for “var” (å være). “Venninde” når det heter “venninne”. (Det er mulig dette er lov, men det er for dansk til å passe med det jeg har lært om bokmål.) “Å” og “OG” byttes om hele tiden, og mange vet tydeligvis ikke forskjellen på “får” og “for”. Mellomrom før komma, spørsmålstegn og utropstegn, f.eks: “Hei du !”

Jeg beklager, men jeg er møkk lei. Skal du publisere noe på nett, bør du sjekke skrivefeil. Alle kan slurve litt, men gjentatte, grove skrivefeil kan, i mine øyne, bare unnskyldes med dysleksi, demens, slag, hodeskade eller andre hukommelses- og språkrammende sykdommer.

Er det noe som irriterer meg mer enn dette, er det vel kjedebrev som “send denne videre til x personer ellers/så vil x skje.” Enda verre er det med denne eller tilsvarende: “Vi vil ikke at MSN/Facebook/Nettby skal koste penger. Send denne videre til alle vennene dine så slipper vi å betale i framtida.”

Hvor dumme er folk?

Jeg aner ikke hvor mange phishing-forsøk jeg har vært utsatt for de årene jeg har hatt epost-adresse (spesielt Hotmail/MSN) og har fått mange av følgende, eller liknende e-brev:

“URGENT:
Dear sir/madam

I am John Smith from Nigeria/Japan/Indonesia/India/Papua New Guinea etc.  and I work in a bank etc.

X person died, leaving millions on a bank account. It will be taken by the government if I do not get it out.

If you send me X dollars, and give me your name, address, account number etc. I will wire transfer the rest”

Ja. Det tror jeg óg.

Hvordan kan noen gå på sånt, hvis de har litt (nett)vett i skolten?

Og hvorfor tror folk dønn alvorlig på at de f.eks. har vunnet i et spansk/fransk/europeisk lotteri de ikke har registrert seg for?

Idioti. Den ENESTE grunnen til at du får sånne e-brev er at du har registrert e-postadressa di på en eller annen side. Enten et forum, en nettavis, TV2 sine sider, Biip, Nettby, o.l.

Igjen, jeg beklager at jeg er en drittsekk. Jeg trenger å ventilere irritasjonen min, men det blir plagsomt etterhvert, både for andre og meg.

Er det noen der ute som har tips til å takle irritasjonsmomenter?

PS: Jeg håper jeg har forstått ordet diatribe rett.

(Oppdatert 27/11-09 for å rette opp småfeil og noe språklig inkonsekvens.)

Kollaborativ Fotoblogg!

Jeg planlegger å starte en fotoblogg sammen med kjæresten og ei venninne.

Bildene skal gis ut med Creative Commons-lisensen Attribution-ShareAlike  eller Attribution-NonCommercial-ShareAlike, så de kan brukes (relativt) fritt.

Vi trenger et navn. Derfor tenkte jeg å spørre dere der ute i veven om dere vet om noen pene ord som kan brukes i denne sammenhengen. Pene ord fra hvilket som helst språk, så lenge det er mulig å skrive dem med det latinske alfabetet.

Forresten har jeg nettopp spilt demoen av Left 4 Dead 2.

Bam! Rett inn på ønskelista.

Liker du å være nervevrak med konstant adrenalinkick, kan du kjøpe Left 4 Dead 2. Zombiesplatter med humor, og sykt, sykt lydspor. Regner med at resten av spillet er like awesome som demoen.

Retweet to share tweets (BETA)

Denne infoboblen stirret meg i ansiktet da jeg logget på Twitter idag.

Jeg er så heldig(?) at jeg er blant de X prosentene som får den nye “Retweet”-funksjonen.

Twitter utvider nemlig den brukerskapte funksjonen “retweet”. Når du retweeter, eller gjenkvitrer noen, kan du klikke på en liten lenke under tweeten, i stedet for å kopiere og lime inn, og skrive “RT @brukernavn” i begynnelsen av meldingen.

Under meldingen vil du få se navnet på en av de som har gjenkvitret, og et tall på hvor mange som har kvitret meldingen på nytt.

Det som irriterer meg med funksjonen er at “du vil bare se retweets fra brukere du følger” som infoboblen sier.

Så hvis du  ikke kjenner vennene til NASA, får du ikke vite at de har gjenkvitret NASA sine meldinger. Ganske kjipt.

For øvrig en fin og praktisk oppdatering, men det hadde vært mye mer interessant å inkludere alle brukere i statistikken. Kanskje tjenerne ikke takler så mye rundt-og-tilbake-trafikk foreløpig?

Har du fått den nye Retweet-funksjonen?

[Oppdatering, 12/11-09, ca 14.50:] Nå har jeg ikke Retweet-funksjonen lenger. Og jeg er ikke den eneste. Twitter tok den tilbake uten å si ifra.

[Oppdatering, 20/11-2009:] Nå har jeg fått tilbake Retweet-knappen. Merkelige greier. La merke til det i går tror jeg.

Den kommer nok ikke til å erstatte RT eller (via). De kunne kanskje legge til muligheten til å kommentere, eller evt. bytte navn på funksjonen. “Like this” for eksempel.