I tilfelle du ikke skjønner hva jeg alluderer til med tittelen på dette innlegget, kan jeg røpe at teksten er henta fra Øystein Sundes “Kjekt å ha”. Jeg hørte den nemlig på Beat for Beat igår, og synes den setningen er artig.
Apropos “Kjekt å ha”: jeg fant for et par timer siden en Nintendomaskin i elektrosøpla ved ICA i Drøbak. Riktignok regnvåt, men jeg tok den like greit med hjem, i håp om at det er mulig å redde den. Jeg skjønner ikke at folk kaster sine gamle spillmaskiner. Ofte blir de (i større eller mindre grad) samlerobjekter, og selv om de ikke fungerer er det folk der ute som er villige til å betale for dem. Kjæresten min, for eksempel, foreslo at vi kunne fikle litt med den, og bruke den til oppbevaringsboks om den ikke fungerer.
Foto: Yvonne Mikkelborg.
Jeg skal gi den tid til å tørke, og håper det er liv i den når den er tørr. Problemet mitt er at jeg har ikke hverken AC-adapter, RF-switch (hva er den til?) eller kontrollere .
Derfor spør jeg dere, min hyggelige lille leserskare, om dere har ledningene og kontrollerne jeg trenger, enten til utlån eller til salgs.
Sleng igjen en kommentar, eller send meg et e-brev på marius[krøllalfa]nannirk.net
Synes og det er rart folk kaster sånt pga mange er villige til og betale masse for sånne.
Det kan ha vært en eldre person som tenkte at den er gammel og hvem vil vel ha noe sånt? Kanskje? Man vet aldri. Jeg skulle gjerne ha hatt Nintendo 64′en vi hadde en gang i tiden, men den ble vel kastet den og en eller annen gang.