Nyttårsforsetter? – En diatribe om skrivefeil, ignorans og andre irritasjonsmomenter

Kanskje litt tidlig med nyttårsforsetter, men begynner å bli litt irritert på meg selv.

Mitt første nyttårsforsett er altså at jeg må lære meg å ignorere skrivefeil i bloggosfæren (selv gjentatte skrive-  komma- og grammatikkfeil)

Jeg vet at det finnes folk der ute som sliter med å skrive rett på grunn av dysleksi og liknende. Men når jeg ser feil, samme feil, gang på gang på gang, føler jeg at jeg må si noe. Står det derimot noe sted på nettsida at forfatteren har lese- og skrivevansker, klarer jeg å holde kjeft.

Jeg må bare beklage alle de irriterte kommentarene jeg har lagt igjen de siste åra. Jeg mener ikke å såre dere. Jeg er bare en drittsekk. Jeg er like teit når det gjelder språklige feil, skriftlige feil, og faktafeil i reklamer. Jeg kan sitte å kjefte på TV’en fordi hallomannen uttaler ting feil, eller i filmer, når f.eks. “forty-two bucks” oversettes til “femtito dollar”, eller som i stad, i Two and a Half Men, da “a nickel” ble oversatt til “fem dollar”. En nickel er fem cent.

Jeg har sett mange gjentatte skrivefeil i bloggosfæren og i MSN/Live Messenger, som f.eks: “hvar” i stedet for “var” (å være). “Venninde” når det heter “venninne”. (Det er mulig dette er lov, men det er for dansk til å passe med det jeg har lært om bokmål.) “Å” og “OG” byttes om hele tiden, og mange vet tydeligvis ikke forskjellen på “får” og “for”. Mellomrom før komma, spørsmålstegn og utropstegn, f.eks: “Hei du !”

Jeg beklager, men jeg er møkk lei. Skal du publisere noe på nett, bør du sjekke skrivefeil. Alle kan slurve litt, men gjentatte, grove skrivefeil kan, i mine øyne, bare unnskyldes med dysleksi, demens, slag, hodeskade eller andre hukommelses- og språkrammende sykdommer.

Er det noe som irriterer meg mer enn dette, er det vel kjedebrev som “send denne videre til x personer ellers/så vil x skje.” Enda verre er det med denne eller tilsvarende: “Vi vil ikke at MSN/Facebook/Nettby skal koste penger. Send denne videre til alle vennene dine så slipper vi å betale i framtida.”

Hvor dumme er folk?

Jeg aner ikke hvor mange phishing-forsøk jeg har vært utsatt for de årene jeg har hatt epost-adresse (spesielt Hotmail/MSN) og har fått mange av følgende, eller liknende e-brev:

“URGENT:
Dear sir/madam

I am John Smith from Nigeria/Japan/Indonesia/India/Papua New Guinea etc.  and I work in a bank etc.

X person died, leaving millions on a bank account. It will be taken by the government if I do not get it out.

If you send me X dollars, and give me your name, address, account number etc. I will wire transfer the rest”

Ja. Det tror jeg óg.

Hvordan kan noen gå på sånt, hvis de har litt (nett)vett i skolten?

Og hvorfor tror folk dønn alvorlig på at de f.eks. har vunnet i et spansk/fransk/europeisk lotteri de ikke har registrert seg for?

Idioti. Den ENESTE grunnen til at du får sånne e-brev er at du har registrert e-postadressa di på en eller annen side. Enten et forum, en nettavis, TV2 sine sider, Biip, Nettby, o.l.

Igjen, jeg beklager at jeg er en drittsekk. Jeg trenger å ventilere irritasjonen min, men det blir plagsomt etterhvert, både for andre og meg.

Er det noen der ute som har tips til å takle irritasjonsmomenter?

PS: Jeg håper jeg har forstått ordet diatribe rett.

(Oppdatert 27/11-09 for å rette opp småfeil og noe språklig inkonsekvens.)

Bruk ikke begreper du ikke begriper.

“Bruk ikke begreper du ikke begriper” er mitt nye ordtak. Dette med ord og deres betydning er noe som fascinerer meg, og jeg ler meg noen ganger skakk av enkelte menneskers tolkninger av ord og vendinger.
Emo. Et ord mange bruker for å beskrive en gruppe (ofte yngre) mennesker som går svartkledd og hører på gitarmusikk med skriking og følelser. Dette er feil. Emo er en forkortelse for en type musikk som kom frem i post-punkens tid: nemlig Emotive Hardcore. Ikke emotional. En emo kid derimot, er en definisjon på en person som liker denne musikken, og kler seg deretter. Det samme gjelder forøvrig Goth, som er en egen stil, både musikalsk og i mote- og klessammenheng.

End of rant.

Foto: Lausanne

Ugler i mosen
Vet du hvor dette uttrykket stammer fra?
Uttrykket stammer fra Danmark, og opprinnelig var det  ”ulver i mosen” om det var noe som ikke stemte. Danskene sier mose når vi nordmenn ville sagt myr. Det er jo forsåvidt like unaturlig for en ulv å ligge på lur  i myra, som en ugle å rote rundt i mosen, og dette ble etterhvert misforstått, eller bare dårlig oversatt, trodde jeg. For ifølge Wikipedia er det nemlig ikke like tilfeldig:

…Dette ble endret da ulvene ble utryddet i Danmark. Når det er ugler i mosen, er det derfor egentlig ulver som lurer i myra. Uttrykket betyr dermed at det er fare på ferde, eller at det er noe mistenkelig med et eller annet. Verbet uglese stammer sannsynligvis på samme vis fra ulvese.

Andre morofakta om språk og ord
“Jeg har ikke anledning”
Sier du dette til en svenske som har bedt deg på middag, kan han eller hun bli fornærmet. Det betyr nemlig at du ikke ser noen grunn til å komme.
“Må jeg gå?”
Spør en danske deg om det, er det mest sannsynlig fordi han eller hun ikke vil være der lenger. “Må” brukes på samme måte som vi sier “kan”, eller “får jeg?”
“Rar”
Et ord som på norsk betyr underlig, spesiell eller merkelig.
Kaller en svenske deg rar, mener han eller hun at du er søt.

Forresten,
Liker du ingefærøl?