Følgende blogginnlegg ble skrevet under to separate perioder med kjedsomhet: Påbegynt rett etter at jeg hadde sett Avatar, og avsluttet en sen fredagskveld, et par måneder senere.
Den må for all del likevel tas seriøst.

Seriøst. Den var så dårlig at jeg fikk vondt i øynene.
Legen sier det vil gå over med tid, men at jeg ikke bør se så dårlige filmer igjen. Neste gang skal jeg bruke beskyttende briller.

(“The goggles, they do nothing!”)

Tenk om jeg hadde sett den i 3-D!
Se bilder av hva James Cameron’s 2 timer og 40 minutter lange data-animerte kalkun gjorde med øynene mine her:

Neida, jeg likte Avatar ganske godt, jeg. Klart det var mye som kunne vært bedre, og mye som er gjort før, men den var helhetlig en god opplevelse. Kanskje jeg en gang i framtida gidder å skrive en slags anmeldelse.

Forresten, det med øynene gikk over etter et par, tre uker. Etter litt Googling, fant jeg ut at det kalles “vektløfters purpura“, og kommer av overanstrengelse som øker blodtrykket (drastisk) i øynene og huden spesielt. Jeg hadde hatt en voldsom runde med omgangssjuke, og ble støl  i alt som var av magemuskler i flere dager, etter å ha kasta opp x antall ganger, i tre døgn (2.-4. januar). Feber hadde jeg òg. Dritkjipt. Tydeligvis er brekningene mine kraftige, når muskelanstrengningen tilsvarer en vektløfter som løfter tungt og brått.

Liker DU ingefærøl?