Brand våknet til lyden av hover. De kom nærmere. Han åpnet øynene. Mannskapet! Kapteinen kunne ikke se tegn til mannskapet sitt, men han kunne kjenne lukten av det brennende vraket.
De hadde omringet ham nå. Det var ti av dem. Han synes de så ganske så menneskelige ut, men det var noe ukjent ved dem likevel. Og hestene deres. Eller var det hester? Nei. De virket mer fremmed enn en hest. Kroppene, hodene, beina. De var hester, men likevel ikke.
Rytterne var ikledd rustninger i sterke farger; grønt, blått og fiolett. Både menn og kvinner, så det ut til. De steg ned av hesteskapningene. Brand forsøkte å reise seg, men smerten i beinet ble for mye for ham. De fremmede tok av hjelmene sine, og ansiktene deres kom til syne. Håret, ansiktene, kroppene. Alt ved rytterne virket menneskelig. Men øynene. Øynene hadde farger Brand aldri hadde sett på et menneske. Ørene var for det meste skjult bak langt, bølgete hår, men han syntes å skimte en avlang form, som alvene i eventyrene han ble fortalt som barn.
De knelte foran ham. En av dem, antakelig lederen, begynte å snakke. Brand visste han ikke ville forstå den lokale tunge.
Tross alt, han hadde jo forlist på en fremmed planet. En planet som ikke sto på noe stjernekart han kjente til.

***

Brand, sønn av Ib, er en av karakterene i en foreløpig navnløs historie jeg har begynt så smått på. Et utkast til en del av noe jeg ønsker å videreutvikle.

Den er foreløpig, og kommer antakeligvis til å ende opp, på engelsk, ettersom jeg føler at noen ting er lettere å uttrykke på engelsk.

Jeg valgte å oversette denne delen til norsk, for å se om jeg klarte å uttrykke det på morsmålet mitt.

Jeg er ikke hundre prosent fornøyd, men nå har jeg delt det med deg.